12 8888 6666 info@sagatunkino.no

Norske filmer på 1970-tallet, del II

Det er jo slik at noen filmer blir en suksess, mens andre sliter med å nå publikum. Slik har det alltid vært, og slik kommer det alltid til å bli. Vi skal nå se litt på norske filmer, de er alle laget på 1970-tallet og er for lengst glemt. Skal vi tro filmkritikere fra den gang, var de vel nesten glemt innen året var omme. Men jeg tror vi trenger slike filmer, det er ikke alle filmer som skal bli klassikere og publikumssuksesser. Det trenger ikke være at filmen er dårlig, men kanskje treffer en veldig smal del av befolkningen.

Døden i gatene

Min første tanke når jeg så denne filmtittelen, var at den kanskje var inspirert av Vietnamkrigen. Året er 1970, og Vietnamkrigen er i full gang. Selv har jeg aldri hørt om denne norske filmen, og slik jeg ser det har den ikke noe direkte med krigen i Vietnam å gjøre. Den er vel mer et uttrykk for, hvordan mye var på denne tiden, inkludert Vietnamkrigen.

Kanskje jeg skal nyansere min antatte link til Vietnamkrigen litt mer, for filmen handlet om demonstrasjoner og oppstand i samfunnet. Det er jo ikke noen hemmelighet at man i USA på denne tiden, hadde store opptøyer og demonstrasjoner mot USA sin krigføring i Sørøst-Asia.

Det var Arnljot Berg som stod bak filmen, og han ville ta et oppgjør med det man så ute i Europa og spesielt USA. Han var kritisk til det han kaller «Dessertgenerasjonen» og ikke minst til «Sekstiåttergenerasjonen» Disse er vel i bunn og grunn samme generasjon, men med ulike klengenavn.

Hippier, motorsyklister og gerilja-soldater

Filmen er gjennomsyret av konspirasjonsteorier, hvor uttrykk som «Demokratisk fascist-stat» blir brukt mot myndighetene. Handlingen går i korte trekk ut på, at en gruppe ungdommer melder seg ut av samfunnet.

De prøver å fortelle befolkningen, at forbrukersamfunnet doper dem ned. De ser at dette ikke kan fortsette, de vil ikke lenger blir styrt av væpnet politi og bestemmer seg for å gjøre et kupp.

Blanding av politikk og humor

Vet ikke om humor er riktig betegnelse, men jeg lar det stå sin prøve. Det er ikke så lett å gripe tak i, hva som er det egentlige budskap med filmen. Dette kommer nok av, at det er et sammensurium av konspirasjonsteorier og grupperinger underveis. Men at den har et klart politisk budskap, er det ikke noen tvil om.

Vi må huske at det skjedde mye rundt i verden på denne tiden, Vietnamkrigen, månelandingen, Den Kalde krigen ja bare for å neve noe.

Kuppforsøket ble mislykket, det endte tragisk nok med at de alle sammen ble skutt av militæret.

Lunken mottakelse

Mangel på et klart og tydelig budskap, var nok årsaken til at filmen ble lunkent mottatt av både publikum og filmfolk. Men som jeg har hevdet tidligere, alle filmer har sin misjon uansett hvordan den blir mottatt. Jeg vil nok tro at en del likte den også, Norge og verden var jo midt inne i den store Hippie-bølgen, noe filmen også bar preg av.

En av rollepersonene i filmen er Judith, som spilles av den kjente skuespilleren Grynet Molvig.

Comments are closed.