12 8888 6666 info@sagatunkino.no

Norske filmer fra 1970-tallet, del I

Det er ikke noen tvil om at vi også i Norge, har produsert en del gode filmer. Skrev tidligere litt om filmen i Norge, før og etter krigen. Men for egen del, husker jeg nok filmer fra 1970-tallet best. Men når jeg ser gjennom listen over norskproduserte filmer, er det jammen meg mange filmtitler jeg aldri har hørt om også. Jeg  tenkte å se litt nærmere på noen av filmene, det er ikke noen tvil om at det ligger en del gjemte juveler i norsk film. Men filmen jeg her skal skrive litt om, ja det er nok en av de mest kjente fra tidlig 1970-tall.

Skulle det dukke opp flere lik

Det er mange filmer å se tilbake på, når man tar for seg 1970-tallet og norske filmer. Jeg velger et litt tilfeldig utvalg, noen kjente og noen kanskje litt mer ukjente filmtitler.

Filmen «Skulle det dukke opp flere lik» kom allerede i 1970. Men for mange var denne tittelen allerede kjent, allerede i 1968 kom teaterstykket med samme navn.

I hovedrollene finner vi Aud Schønemann og Arve Opsahl, de var som sikkert mange vet allerede store navn på denne tiden. Filmen er i kategorien; norsk krimkomedie, og er opprinnelig en oversettelse av det engelske skuespillet «Busybody» fra tidlig på 1960-tallet.

Et forsvunnet lik

Ikke helt uventet handler filmen om et lik, jeg sikter da til filmens tittel. Arve Opsahl spiller rollen som politimannen Bakker, mens Aud Schønemann er renholdsleder ved navn Lilly Hansen. Lilly sin ektemann Freddy Hansen, spilles av Carsten Byhring. Det er med andre ord nesten som å se navn, fra de kjente Olsenbanden-filmene.

Det viser seg raskt at politimannen Bakker og Lilly Hansen, har en felles fortid fra den kjente «Rosekjeller`n» i Oslo. Dette skaper en del utfordringer, i arbeidet med å finne ut av hvor liket har tatt veien.

Mordet skal angivelig ha skjedd i samme hus som Lilly bor, og det er Lilly som varsler politiet. Det er selveste gårdeieren og bedriftslederen, Martinsen som angivelig er drept.

Motvillig politi

Det hele ender opp i at Bakker, ser seg nødt til å etterforske et mulig drap. Men noe lik har de enda ikke funnet, eneste spor de har er en stol med blod på. Det store spørsmålet dukker straks opp; er det Marthinsen sitt blod? Filmen har en god blanding av spenning og humor, slik en krimkomedie jo skal ha. Den ble den mest sette kinofilm i 1970, og er i dag på listen over norske filmklassikere.

I 1976 ble filmen kringkastet, av NRK som på den tiden hadde monopol på TV i Norge. Etter dette har filmen, vært vist en rekke ganger på norske TV-skjermer.

Teateroppsetningen

Som nevnt bygger filmen på et teaterstykke, den norske versjonen ble satt opp på Oslo Nye teater høsten 1968. Det ble satt opp drøyt 150 ganger, noe som viser hvor populær den var. Dette var også bakgrunnen, for at man også ville lage en film to år senere.

Det er ikke noen tvil om at vi i lang tid har laget god film i Norge, men sjanger har nok endret seg mye siden den gang.

Comments are closed.