12 8888 6666 info@sagatunkino.no

Filmgjennombruddet på 1920-tallet

Jeg synes det er spennende og ikke rent lite nostalgisk, å se på gamle norske filmer. Med gamle tenker jeg på filmer fra 1950-tallet, og kanskje til og med 1960-tallet. Det at jeg selv faktisk er født på 1960-tallet, viser vel at jeg begynner å bli en voksen mann. Selv om kvaliteten er langt dårligere rent film teknisk, er det noe eget ved filmene som ble produsert den gang. 1950-tallet var vel på mange måter en «gladtid» Krigen var slutt, og folk var optimister med tanke på fremtiden. Landet var i full gang med å bli normalisert, og ikke minst bygget det seg opp igjen. Dette farget nok også filmene fra dette tiåret, folk trengte rett og slett å få tilbake troen på fremtiden. Men hva med de virkelig gamle filmene? Fra tiden før krigen.

Bygdefilmen

Når økonomien bedret seg mot begynnelsen av 1920-årene, kom bygdefilmer for alvor på lerretet over hele Skandinavia. Av kjente filmer som ble spilt inn sommeren 1920, var det hele tre filmtitler under produksjon.

Den danse filmregissøren Carl Theodor Dreyer, produserte en svensk film men innspillingen fant sted i Norge. Tittelen på filmen var «Prästenkan» Svenskene hadde helt siden 1910-tallet produsert bygdefilmer, så dette var ikke noe nytt for dem. Dansk regissør og svensk produksjon, men på norsk jord. Det er vel det man kan kalle for samarbeid på tvers av landegrensene.

Samtidig jobbet Rasmus Breistein med filmen «Fante Anne» Og filmen «Kaksen på Øverland» ble laget av Gustav Adolf Olsen samme år. Så sommeren 1920 stod i filmens tegn, det kan man trygt si.

Svenske rettigheter

Ikke uventet var det svenskene, som klarte å sikre seg rettigheter til stor norsk kjent litteratur. Henrik Ibsen er ett eksempel på dette, da Victor Sjöström filmatiserte «Terje Vigen» allerede i 1916.

Man kan si at det var svenskene som inspirerte Norge, til å lage hele 28 spillefilmer på 1920-tallet. Dette fordi Sverige hadde laget filmatiseringer av selveste Bjørnstjerne Bjørnson`s Synnøve Solbakken og Et farlig frieri i 1919.

Alle filmene var i sjangeren bonderomantiske filmer, den eneste av disse filmene som kunne være noe kritisk til bygdesamfunnet, var «Fante-Anne»

I filmene som kommer senere på 1920-tallet, ser man en helt klar romantisering av landsbygda. Klasseskiller blir visket vekk, og penger har ikke noen betydning. Man har snudd en trend hvor bygdene ble klassifisert som noe negativt, til det at bonderomantikken blomstrer i all sin prakt.

Natur- og reisefilm

Med vår flotte natur, var det kanskje ikke så rart at vi satset en del på å filme nettopp den. Dette skulle brukes både som eksportvare, men også for det norske markedet.

Roald Amundsen laget i 1911 en dokumentar, om sin ferd mot Sydpolen. Dette ble ikke uventet en suksess i både inn- og utland.

Eksotiske filmer

 

Vi nøyde oss ikke bare med norsk natur, eller norske bragder i andre deler av verden enn vår egen. Det var norske filmproduksjoner, fjernt fra vårt eget land.

“In Borneo – The land of the headhunters” var en film som slo godt an hos publikum, den var laget av Carl Lumholtz i 1920.

Comments are closed.