12 8888 6666 info@sagatunkino.no

Filmens historie i Norge – Den spede begynnelse

Jeg kan huske hvor stort det var å gå på kino, tenker da på mine år som barn. Det å gå på kino, var noe vi stort sett gjorde på søndager. Ikke alle søndager så klart, for et kinobesøk var ikke dagligdags. Jeg kan tenke meg at vi var på kino 2-3 ganger i året, og de store filmene for meg den gang – var Olsenbanden og Flåklypa. Etter hvert kom storfilmen E.T. som ble en stor suksess, men da var jeg nok mer ungdom enn guttunge. Når jeg etter hvert fikk egne barn, ble det jo noen kinoturer. Men jeg kan ikke si at familien var av de mest ivrige kinogjengerne, men det var alltid like koselig med film og popcorn kan jeg huske. Hvor gammelt er dette med kino i Norge? Hvordan var det organisert i gamle dager?

6.april 1896

Dette er en spesiell dato hva angår filmvisning i Norge, det er nemlig datoen da den første offentlige filmvisning fant sted. Det var Christianias Cirkus Variete, som kunne lokke med at Max Skladanowsky skulle komme for å vise levende bilder/filmbilder. Dette gjorde han ved hjelp av et bioskop, som var noe stort og nytt på den tiden.

Kong Haakon V ble filmsuksess

Kongens ankomst til Norge i 1905, var faktisk landets første filmsuksess. Det var kanskje ikke så rart at filmen var populær, vi hadde tross alt fått vår egen konge etter unionsoppløsningen fra Sverige.

På lik linje som filmen om Kong Haakon, ble de påfølgende filmer etter 1905 av sjangeren aktualitetsfilmer. Disse filmene var blant annet om kongeparets kroningsferd, og Bjørnsons begravelse.

Første norske spillefilm

«Under forvandlingens lov» var tittelen, på den første norske spillefilmen. Den kom i 1911, og hadde visstnok en helt grei kvalitet. Men den var langt fra på samme nivå, som amerikanske, franske og danske filmer.

Norge var mest opptatt av å lage filmer, som rettet seg mot et internasjonalt publikum. Dette var i alle fall bildet frem til 1920-årene, da det skjedde mange endringer i norsk film og filmproduksjon.

Statens filmkontroll

Blant annet på grunn av en sterk og intens debatt om film, ble Statens filmkontroll etablert som et kontrollorgan for det nye mediet som film tross alt var på denne tiden. Dette er også bakgrunnen for at vi fikk Kinoloven i 1913, den hadde som hovedformål å kommunalisere kinoene.

Det skulle være kommunene selv som driftet sine kinoer, noe som medførte økte inntekter for kommunen og mindre til produksjon av filmer. Dette var ganske kritisk for norsk film, men man klarte til tross for dette å produsere flere gode norske filmer.

Organisering av de kommunale kinoene

Allerede i 1917 organiserte de kommunale kinoene seg i et forbund, dette fikk navnet Kommunal Kinomatografers Landsforbund. Senere ble det endret til en filmsentral, naturlig nok fikk denne navnet Kommunernes Filmcentral A/S. Den fungerte som et utleie- og importbyrå av filmer, på denne måten finansierte de hele seks norske filmer på 1920-tallet. Økonomien i norsk film, og produksjon av nye filmer opplevde med dette en ny hverdag.

Comments are closed.